1.1: Generelt

Formål med kobling til vegnettet

Hensikten med å koble vegobjekter i NVDB til vegnettet er å: 

  1. Stedfeste vegobjekter som ikke har egengeometri geografisk (via vegnettsgeometri) 
  2. Plassere et vegobjekt i forhold til aktuell veg. 
  3. Angi eier – implisitt at eier av veg er eier av vegobjektet.  
  4. Grunnlag for å kunne analysere hva som finnes et konkret sted på en veg 
  5. Grunnlag for å kunne beregne lengde / utbredelse av strekningsobjekter 
  6. Sikre at vegobjekt blir forvaltet riktig i henhold til kravene som stilles ved ulike vegkategorier og vegstatuser.

For å kunne gjøre helhetlige analyser skal alle vegobjekter i NVDB ha en tilknytning til vegnettet – også de som har egengeometri.

Prinsipper for valg av vegtilknytning

Normalt skal et vegobjekt knyttes til nærmeste veg som har samme eier som vegobjektet. Et eksempel der man ikke knytter vegobjektet til en veg med samme eier kan være kommunal belysning langs fylkesveg. Dersom vegobjektet knyttes til en veg som ikke eier vegobjektet, må dette angis på egenskapstypen «eier». Vegområdet omfatter vegkroppen med skuldre, grøfter og skråninger. I tvilstilfeller må eier og vedlikeholdsansvarlig avklares med aktuelt drift og vedlikeholdsprosjekt.

Vegobjekter med avstand til vegnettet

Når det gjelder vegobjekter som ligger langt unna vegnettet til den vegforvalter som eier og drifter objektet, så er det ikke noen god løsning på dette foreløpig. Det kan for eksempel være variable skilt og vegbommer som ligger langt fra vegnettet til den riksvegkontrakten som skal drifte objektene. Løsningen vil da være å liste opp objektene manuelt, som et tillegg til mengden som ligger stedfestet på kontraktsvegnettet. Det er veldig viktig for disse objektene at egenskapene «Eier» og «Vedlikeholdsansvarlig» fylles ut korrekt.

Nasjonale retningslinjer for ansvarsfordeling i kryss

Nasjonale retningslinjer gitt i dokumentet «NA-rundskriv 02/24: Retningslinjer vedrørende ansvarsdeling for drift og vedlikehold i vegkryss» (PDF), samt dokumentet «Avklaring av ansvarsdeling for drift og vedlikehold i vegkryss» (PDF) med illustrasjoner, er hensyntatt i dette regelverket.

Videre spesifisering – produktspesifikasjoner

Mer detaljert om stedfesting av den enkelte objekttype vil stå i objekttypens produktspesifikasjon (Sintef.no).
Det er påbegynt et arbeid med oppdatering av alle produktspesifikasjoner.

1.2: Punktobjekter og strekningsobjekter 

Vi skiller på punktobjekter som er knyttet til en posisjon på vegnettet og et strekningsobjekter som har en utstrekning i vegnettet; det vil si at de starter i én posisjon på vegnettet og slutter i en annen posisjon. Datamodellen i NVDB tillater også at et strekningsobjekt kan ha to eller flere sett av utstrekninger i vegnettet.

1.3: Vegsystemreferanse kontra node og lenke

Basisnettet – veglenker og vegnoder

Vegnettet i NVDB er sammensatt av veglenker og vegnoder. Veglenkene grupperes videre inn i veglenkesekvenser. Et punktobjekt som knyttes til vegnettet blir lagret med veglenkesekvens-ID og posisjon på veglenkesekvensen; det vil si relativ avstand fra start på veglenkesekvensen. Posisjonen er altså beskrevet som en verdi mellom 0 og 1. Et strekningsobjekt lagres på tilsvarende måte med startposisjon og sluttposisjon, i tillegg lagres også informasjon om hvilke øvrige veglenkesekvenser som inngår i stedfestingen. Dersom et strekningsobjekt har flere utstrekninger lagres hver av disse utstrekningene på tilsvarende måte hver for seg.  Les mer om basisnettet i Håndbok V830 Nasjonalt vegreferansesystem (PDF) (vegvesen.no)

Vegsystemreferansen

Vegsystemreferansen er en sammensatt identifikator som forteller oss hvilke deler av vegnettet som forvaltningsmessig hører sammen. Denne referansen fungerer som oppslagsnøkkel i NVDB og som en rapporteringsnøkkel. Vegsystemreferansen er bygd opp av flere elementer: vegsystem, strekning, kryssystem med sine kryssdeler og sideanlegg med sine sideanleggsdeler. En vegsystemreferanse er unik på landsbasis for ERF-veger, og innenfor den enkelte kommune for KPS-veger. 

Stedfesting av vegobjekter i vegnettet gjøres helt uavhengig av vegsystemreferansen. Vegsystemreferanse beregnes automatisk ut fra vegobjektenes posisjon på veglenkesekvensene og informasjon om hvilke veglenkesekvenser som inngår. Samtidig benytter vi i mange av systemene våre vegsystemreferanse som inngangsport for å stedfeste vegobjekter, det regnes da om til posisjon på veglenkesekvenser når vi lagrer til NVDB.  

Denne todelingen av stedfestingsmodellen i NVDB har blant annet den fordelen at endringer som vegkategori, vegnummer og metrering ikke påvirker stedfestingen av vegobjektene.

Gå til Vegsystemreferansen sin side for å lese mer.

Multippel stedfesting

Multippel stedfesting betyr at det er gitt mer enn én stedfesting til et strekningsobjekt. Vi kan snakke om multippel stedfesting både i NVDB sin basismodell for lagring av strekningsobjekter på veglenkesekvenser og i vegsystemreferansen. Det kan være slik at én enkel strekningsstedfesting til veglenkesekvens gir multippel stedfesting i vegsystemreferansen.

Eksempler på multippel stedfesting

Skjermbilde fra Vegkart som viser en brøyterode markert i kartet med flere adskilte strekninger. I informasjonsfeltet vises at samme brøyterode er stedfestet på flere vegsystemreferanser, fordi objektet dekker flere ikke-sammenhengende vegstrekninger.
Skjermbilde fra Vegkart.no som viser et eksempel på multippel stedfesting av en «Brøyterode» (markert med hvit fyllfarge og grå kontur) i vegsystemreferansen og basismodellen fordi objektet dekker flere vegstrekninger som ikke henger sammen.
Skjermbilde fra Vegkart som viser et kantklippareal-objekt som er multippel i basismodellen og stedfestet over to etterfølgende veglenkesekvenser, men er ikke multippel i vegsystemreferansen.
Skjermbilde fra Vegkart.no som viser et eksempel på et objekt som er multippel i basismodellen og stedfestet over to etterfølgende veglenkesekvenser, men er ikke multippel i vegsystemreferansen.

Det første eksempelet viser multippel stedfesting av en «Brøyterode» i vegsystemreferansen og basismodellen fordi objektet dekker flere vegstrekninger som ikke henger sammen.

Det andre eksempelet viser et objekt som er multippel i basismodellen og stedfestet over to etterfølgende veglenkesekvenser, men er ikke multippel i vegsystemreferansen.

Den vanlige bruker trenger kun å forholde seg til multippel stedfesting i vegsystemreferansen, samt metreringsretningen.

Når vi heretter snakker om multippel stedfesting mener vi multippel stedfesting i vegsystemreferansen.

1.4: Prinsipp for stedfesting av vegobjekter (multippel stedfesting eller ikke)

Det har vært en uskreven regel i forbindelse med registrering av vegobjekter i NVDB at et fysisk vegobjekt ikke skal ha multippel stedfesting. Dagens NVDB-modell gir mulighet til å benytte dette, men vi vil generelt anbefale at det ikke benyttes multippel stedfesting med mindre det er gode grunner til det. 

Multippel stedfesting for et vegobjekt oppstår når stedfestingen ikke kan beskrives med en sammenhengende vegsystemreferanse: 

  • Vegobjekt som hører til ulike vegsystem.
  • Vegobjekt som hører til ulike strekninger.
  • Vegobjekt som hører til ulike deler av vegen, for eksempel hovedveg, kryssdel eller sideanleggsdel.
  • Vegobjekt som hører til veger med ulik trafikantgruppe, for eksempel veg og g/s-veg.
  • Vegobjekt som endrer sideposisjon eller feltkode.

Noen veger har flere vegforvaltere, for eksempel europaveger der Statens vegvesen og Nye Veier drifter ulike deler av vegen. Fylkesveger som krysser en fylkesgrense, vil også ha to vegforvaltere. Når vegobjekter er stedfestet til veg med flere vegforvaltere oppstår det ikke multippel stedfesting, såfremt ikke en av situasjonene listet ovenfor inntreffer. Det er likevel anbefalt å justere stedfestingen slik at bare én vegforvalter eier og vedlikeholder vegobjektet.  Ved kryssing av administrativt dele vil det ofte også være et strekningsdele, eller endring av vegsystem, og multippel stedfesting vil oppstå. 

Metoder

Disse situasjonene kan ofte også håndteres uten bruk av multippel stedfesting. Inkludert multippel stedfesting er det tre metoder. Nedenfor er hver av disse tre metodene beskrevet og eksemplifisert. Eksemplet viser et vegobjekt som krysser fylkesgrense mellom Trøndelag og Innlandet der det er et strekningsdele: 

Metode 1: Knytte vegobjektet til vegnettet på en slik måte at det bare blir én vegsystemreferanse.  
Metode 2: Splitte vegobjektet slik at det blir én vegsystemreferanse per vegobjekt 
Metode 3: Bruk av multippel stedfesting

Metode 1: Knytte vegobjektet til vegnettet på en slik måte at det bare blir én vegsystemreferanse.

Infografikk som illustrerer et vegobjekt som krysser fylkesgrense mellom Trøndelag og Innlandet der det er et strekningsdele.
Ved stedfesting, metode 1, knyttes hele vegobjektet til Innlandet. Lengde vil ikke bli riktig ut fra vegsystemreferanse, det er derfor viktig å angi lengde som egenskap. Infografikk: Statens vegvesen.

Metode 1: Hele vegobjektet knyttes til Innlandet. Vegobjektets lengde vil ikke bli riktig ut fra vegsystemreferanse, det er derfor viktig å angi lengde som egenskap.

Metode 2: Splitte vegobjektet slik at det blir én vegsystemreferanse per vegobjekt

Infografikk som illustrerer et vegobjekt som krysser fylkesgrense mellom Trøndelag og Innlandet der det er et strekningsdele.
Ved stedfesting av vegobjekter, metode 2, splittes vegobjektet slik at det blir én vegsystemreferanse per vegobjekt. Infografikk: Statens vegvesen.

Metode 2: Vegobjektet deles i to vegobjekter, objekt 1 stedfestes i Trøndelag, objekt 2 stedfestes i Innlandet

Metode 3: Bruk av multippel stedfesting

Infografikk som illustrerer et vegobjekt som krysser fylkesgrense mellom Trøndelag og Innlandet der det er et strekningsdele.
Stedfesting av vegobjekter, metode 3, multippel stedfesting. Infografikk: Statens vegvesen.

Metode 3: Vegobjektet gis en stedfesting som krysser fylkesgrense. Det resulterer i multippel stedfesting hvis det er et strekningsdele i grensen eller nytt vegnummer.

Hver av disse metodene har sine fordeler og ulemper. Situasjonen i dag er at de ulike metodene benyttes om hverandre og det er ikke utarbeidet noe offisielt regelverk for når de ulike metodene skal benyttes. Det er også slik at ulike registreringsklienter benytter ulike metoder. Dette medfører ulemper når data skal analyseres og det skal lages rapporter. Nedenfor er gitt noen generelle anbefalinger for når de enkelte metodene bør benyttes. Senere i dokumentet blir det gått i detalj på ulike spesifikke tilfeller. 

Metode 1 benyttes i tilfeller der: 

  • det er ugunstig å splitte opp vegobjektet (for eksempel kabler, rør mellom kummer)
  • den ene delen av vegobjektet ville blitt forholdsvis kort om det skulle vært splittet
  • hele vegobjektet eies / driftes av eier av den ene vegen uansett.
  • det er mindre aktuelt å gjøre analyser ala filtrering mot aktuell vegobjekttype

Metode 2 benyttes i tilfeller der

  • den ene delen av vegobjektet eies / driftes av den ene vegens eier og den andre eies / driftes av den andre vegens eier. 
  • det er ikke problematisk å splitte vegobjektet   

Metode 3 benyttes i tilfeller der

  • det er ugunstig å splitte opp vegobjektet
  • det er viktig for analyser og rapporter at vegobjektet er stedfestet multippelt

Metode 2 og 3 skal ikke benyttes i tilfeller der eier av den ene vegen ikke har noe forhold til vegobjektet.  

Nedenfor er gitt noen eksempler på hvilke metoder som er anbefalt for hvilke vegobjekttyper.

Anbefalte metoder for stedfesting av ulike vegobjekttyper

Vegobjekttype 1 2 3 Merknad
Rekkverk    
Skjerm    
Tunnelløp   Metode 3 ved kryssing av fylkesgrense
Bru   Metode 3 ved kryssing av fylkesgrense
Belysningsstrekning      
Rørledning     Rørledning bør uansett splittes i kummer
Trær   Metode 2 om ulike eiere
Grøntanlegg      
Kantklippareal    

Les videre

Gå til neste side: 2 – Hvilket detaljnivå og vegtyper skal vi koble vegobjektene til?

Sist oppdatert: