4: Når skal vi koble vegobjektene til gangveg / sykkelveg?

4.1: Generelt

Vi skiller på to situasjoner:

1. Gang- og sykkelveg som frittliggende veg
2. Gang- og sykkelveg parallelt med hovedveg

Frittliggende gang- og sykkelveg

Frittliggende gang- og sykkelveger ligger «for seg selv», men er del av et vegsystem. Dette kan også være en kortere strekning på en parallell g/s-veg, eller slutten på en g/s-veg.

Gang- og sykkelveg parallelt med hovedveg

Gang- og sykkelveger som ligger parallelt med en veg har gjerne samme linjeføring som hovedvegen og er adskilt med trafikkdeler.

Det må benyttes litt skjønn for å avgjøre hvor en g/s-veg går fra å være parallell til frittliggende. I situasjon 2 kan vi i tillegg ha ulike varianter av hvem som eier g/s-vegen i forhold til hvem som eier hovedvegen. Videre kan det være avtaler om vedlikehold på tvers av hvem som er eier. 

Regel 4-1:

I forbindelse med frittliggende g/s-veger (situasjon 1) skal alle vegobjekter koples til g/s-vegen. 

Regel 4-2:

I forbindelse med g/s-veger som ligger parallelt med en hovedveg (situasjon 2) og det er samme eier og vedlikeholdsansvarlig av hovedvegen og g/s-vegen gjelder følgende: 

a. Vegobjekter som er en del av selve g/s-vegen skal koples til g/s-vegen 

b. Vegobjekter som primært er satt opp / bygd for trafikken på g/s-vegen koples til g/s-vegen 

c. Øvrige vegobjekter skal normalt knyttes til hovedvegen 

d. Ved tvilstilfeller knyttes vegobjektene til hovedvegen 

Regel 4-3:

Noen g/s-veger ligger parallelt med en hovedveg, men har ulike eiere. Et eksempel her er kommunal g/s-veg langs fylkesveg. I utgangspunktet gjelder de samme reglene som i regel 4-2, men det kan oppstå noen unntak. I slike tilfeller anbefales det å knytte vegobjektene til den vegen som har vedlikeholdsansvar. Det er viktig at vegobjektene stedfestes slik at det er med i den driftskontrakten som har ansvar for vedlikeholdet. Dersom vegeier ikke eier objekter, er det viktig å benytte egenskapstypene eier og vedlikeholdsansvarlig.

Regel 4-4:

Ett og samme vegobjekt (relevant for strekningsobjekt) skal enten være koblet mot hovedvegen eller mot g/s-vegen – ikke begge samtidig – det vil si ikke multippel stedfesting der både hovedveg og g/s-veg inngår.

Eksempler på vegobjekter som normalt skal koples til g/s-vegen.

• Vegdekket / overbygningen av g/s-vegen 
• Skiltpunkt og skiltplater som er rettet mot trafikk på g/s-vegen 
• Belysningsstrekning med tilhørende datterobjekt som kun er relevant for g/s-vegen 
• Stikkrenner som kun går under g/s-vegen. 
• Kantstein på den siden av g/s-vegen som vender vekk fra hovedvegen. 
• Kummer som ligger i g/s-vegen kan knyttes til g/s-vegen, men skal knyttes til hovedveg om de er del av et felles dreneringsanlegg 
• Rekkverk og gjerde på den side av g/s-veg som vender vekk fra hovedvegen, og har som hensikt å sikre/lede trafikantene på g/s-vegen. 
• Vegoppmerkingen på g/s-vegen 
• Vegobjekt som vedlikeholdes fra g/s-vegen bør stedfestes på g/s-vegen. Eksempel er kantklipp og grøfter på den siden av g/s-veg som vender vekk fra hovedvegen.

Nedenfor er noen eksempel på vegobjekter som normalt skal kobles mot hovedveg

• Skiltpunkt/skiltplater som er rettet mot trafikk på hovedvegen 
• Stikkrenner som går under både hovedvegen og g/s-vegen 
• Trafikkdeler, grøfter, kantstein og rekkverk som ligger mellom hovedveg og g/s-veg 
• Kantklippareal, busker, trær, grøntareal for øvrig, fylling, skjæring, bergsikring, støttemur og skjermer. I tilfeller hvor dette ligger på den siden av g/s-veg som vender vekk fra hovedvegen, er det åpning for å knytte dette til g/s-vegen dersom det er mest hensiktsmessig eller naturlig ut fra eierforhold
• Viltgjerder
• Belysning som dekker både hovedvegen og g/s-vegen
• Kabler, trekkerør, rørledning, kabelgrøft, lukket rørgrøft

 

---

Les videre

Gå til neste side: 5 – Kobling av vegobjekter til ramper i toplanskryss