Språk
Regelverk for stedfesting av vegobjekter til vegnettet

3: Sideposisjon og kjørefeltposisjon

Denne siden beskriver regler for bruk av sideposisjon og kjørefeltposisjon ved stedfesting av vegobjekter. Kapittelet forklarer tillatte posisjoner, metreringsretning og gir anbefalinger for korrekt plassering i NVDB.

3.1: Beskrivelse

Sideposisjon

I tillegg til kobling til en veglenkesekvens kan mange vegobjekter gis en sideposisjon. Sideposisjon kan benyttes for vegobjekter som er plassert utenfor vegens kjørebane. Sideposisjonene angir vegobjektets plassering i tverrprofilet. Datakatalogen gir føringer for hvilke vegobjekt som kan ha, eller ikke kan ha sideposisjon.

Tillatte sideposisjoner er vist i tabellen nedenfor. Høyre og venstre er relatert til vegens metreringsretning:

Tillatte sideposisjoner
Sideposisjon Forkortelse Beskrivelse
Venstre V Angir at vegobjektet er stedfestet på venstre side av vegen.
Høyre H Angir at vegobjektet er stedfestet på høyre side av vegen.
Høyre og venstre HV Angir at vegobjektet er stedfestet delvis på høyre og delvis på venstre side av vegen.
Midten M Angir at vegobjektet er stedfestet på midtrabatt.
Kryssende K Angir at vegobjektet krysser vegen.
Midten, venstre MV Angir at vegobjektet er stedfestet på venstre side av midtrabatt.
Midten, høyre MH Angir at vegobjektet er stedfestet på høyre side av midtrabatt.
Venstre tilfart VT Angir at vegobjektet er stedfestet på hovedvegen i tilknytning til sideveg / avkjørsel på venstre side av vegen.
Høyre tilfart HT Angir at vegobjektet er stedfestet på hovedvegen i tilknytning til sideveg/avkjørsel på høyre side av vegen.
Rundkjøring, senter R0 Angir at vegobjektet er stedfestet på sentraløya i rundkjøring.
Langs L Brukes kun i Brutus i tilknytning til bru. Angir at en bru ligger utenfor og parallelt med hovedvegen.
Skjematisk illustrasjon av en rundkjøring sett ovenfra. Midten av rundkjøringen er merket «RO». Tilførsler og kjøreretninger er vist med piler. Forkortelser angir posisjoner: V for venstre, H for høyre, M for midten, MV for midten mot venstre, MH for midten mot høyre, K for kryssende, HT for høyre tilførsel og VT for venstre tilførsel. Nederst vises en tegnforklaring som forklarer alle forkortelsene.
Skjematisk illustrasjon av rundkjøring som viser stedfesting og posisjonsbetegnelser brukt i NVDB, med piler for kjøreretning og forkortelser for venstre, høyre, midten, kryssende og tilførsler. Skjematisk illustrasjon: Statens vegvesen.

Eksempel: Stikkrenne med sideposisjon K (kryssende) og VT (venstre tilfart)

Eksempel på stikkrenner med sideposisjon K-Kryssende og VT-Venstre tilfart (rød pil viser metreringsretningen). Her er det primærvegen som har ansvaret for å holde vannløpet åpent. Stikkrenne på sidevegen stedfestes på primærvegen med sideposisjon VT.

Skjematisk illustrasjon av vegkryss der en stikkrenne på sideveg stedfestes på primærveg med sideposisjonene K (kryssende) og VT (venstre tilfart). Røde piler viser metreringsretning på primærvegen
Skjematisk eksempel på stedfesting av stikkrenne i kryss, der sideposisjonene K (kryssende) og VT (venstre tilfart) vises i forhold til primærveg. Rød pil angir metreringsretning, og ansvaret for å holde vannløpet åpent ligger på primærvegen.

Eksempel på sideposisjon venstre tilfart (VT)

Skilt og linjer som er satt opp på sekundærvegen, men som gjelder for primærvegen skal stedfestes på primærvegen med sideposisjon til denne (i dette tilfellet VT). Se også regel 8-3.

Skjematisk illustrasjon av primærveg og sekundærveg der skilt og oppmerking står på sekundærveg, men gjelder for primærveg. Objektene stedfestes på primærveg med sideposisjon venstre tilfart (VT). Piler viser metreringsretning.
Skjematisk illustrasjon av primærveg og sekundærveg der skilt og oppmerking står på sekundærveg, men gjelder for primærveg. Objektene stedfestes på primærveg med sideposisjon (i dette tilfellet venstre tilfart [VT]). Piler viser metreringsretning. Illustrasjon: Statens vegvesen.

Eksempel på sideposisjon H-Høyre og R0-Rundkjøring senter

Rundkjøring har tre sider, R0, H eller HT. Grøntarealet i senterøya har sideposisjon R0 mens lysmastene langs ytterkanten har sideposisjon H. Se også regel 8-1.

Fotografi av en rundkjøring sett rett forfra, med grøntareal i senterøya og kjørebane rundt. Bildet brukes som eksempel på sideposisjon R0 i senter av rundkjøringen og H langs ytterkanten.
Eksempel på sideposisjon i rundkjøring: Grøntarealet i senterøya har sideposisjon R0, mens installasjoner langs ytterkanten, som lysmaster, har sideposisjon H (høyre). Kverve på Ellingsøy i Ålesund kommune. Foto: Anniken Westad, Statens vegvesen.

Eksempel på Sideposisjon høyre tilfart (HT)

Skilt og linjer som er satt opp på sekundærvegene, men som gjelder for primærvegen, skal stedfestes på primærvegen (her rundkjøringen) med sideposisjon til denne (til rundkjøring vil det alltid være HT). 

Skjematisk illustrasjon av en rundkjøring der skilt på sekundærveg er stedfestet på primærvegen med sideposisjon høyre tilfart (HT). Figuren viser primær- og sekundærveger, grense for vegområder og metreringsretning.
Eksempel på sideposisjon høyre tilfart (HT) i rundkjøring. Skilt og vegoppmerking som er plassert på sekundærveg, men som gjelder for primærveg, stedfestes på primærvegen (rundkjøringen) med sideposisjon HT. Skjematisk illustrasjon: Statens vegvesen.

Eksempel på sideposisjon M-Midt, MV-Midten mot venstre og MH-Midten mot høyre

Trafikkdeler har sideposisjon M. Kantstein som avgrenser trafikkdeleren har sideposisjon MV og MH (ut fra metreringsretningen).

Vegstrekning med trafikkdeler i midten. Grafikk som viser hvordan trafikkdeleren er stedfestet med sideposisjon M, og hvordan rekkverk på hver side av trafikkdeleren er stedfestet med sideposisjon MV og MH ut fra metreringsretningen.
Eksempel på sideposisjon M (midten), MV (midten mot venstre) og MH (midten mot høyre). Trafikkdeler har sideposisjon M, mens rekkverk som avgrenser trafikkdeleren har sideposisjon MV eller MH, avhengig av metreringsretningen. Foto: Knut Opeide / Statens vegvesen.

Kjørefeltposisjon

Kjørefeltposisjon brukes for å angi et vegobjekts plassering i vegbanen og angis i forhold til metreringsretningen. Det må benyttes den kjørefeltposisjon som eksisterer på gitt sted. Vegobjekttype «Feltstrekning» gir oversikt over hvilke kjørefelt som finnes på en vegstrekning. Flere felt angis ved at feltkodene skilles med tegnet «#», for eksempel  «1#3#5». Kjørefeltposisjon må ikke forveksles med kjørefeltnivå på vegnettet. Se eksempel på feltkoder i figuren under:

Skjematisk illustrasjon av et vegkryss med flere kjørefelt. Kjørefeltposisjonene er merket med tallene 1, 2 og 3 i kjørebanen. Piler viser trafikkflyt og metreringsretning i begge retninger, og illustrasjonen viser hvordan kjørefeltposisjon brukes for å angi plassering av vegobjekter i vegbanen.
Illustrasjon som viser eksempel på kjørefeltposisjoner (1, 2 og 3) i et vegkryss, angitt i forhold til metreringsretningen. Pilene viser trafikkretning, og tallene i kjørebanen viser hvordan kjørefelt er kodet. Illustrasjon: Statens vegvesen.

For fullstendig beskrivelse av feltposisjonskoder henvises det til Håndbok V830 Nasjonalt vegreferansesystem (PDF) (vegvesen.no)

På samme måte som datakatalogen gir føringer for sideposisjon, forteller den også om et vegobjekt kan ha feltposisjon eller ikke. Et vegobjekt skal ikke ha både sideposisjon og feltposisjon. Eksempel på vegobjekt som det er naturlig å ha feltposisjon på er blant annet skilt som henger i en skiltportal, vegoppmerking og kummer i vegbanen.

Eksempelet under viser en skiltportal (her halvportal) med sideposisjon M med utstyr som har ulik feltposisjon:

Foto av vegstrekning med skiltportal over kjørebanen. Skiltportalen er markert med sideposisjon midten (M). To signalanlegg på portalen er vist med kjørefeltposisjon 1 og 3, og signalpunkt eller signalhode er markert per kjørefelt. Metreringsretningen for vegen er vist med pil.
Eksempel på stedfesting av skiltportal og signalanlegg. Skiltportalen er stedfestet med sideposisjon M – midten. Signalpunktene er stedfestet med kjørefeltposisjon 1 og 3, angitt i forhold til vegens metreringsretning. Foto: Vegbilder.no, skjematisk illustrasjon: Statens vegvesen.

Høydeposisjon

Høydeposisjon benyttes for å fortelle om et vegobjekt ligger over, under eller på vegen. Verdien benyttes kun på vegobjektet bru og håndteres i BRUTUS – benyttes ikke ved stedfesting av vegobjekter i NVDB. Tillatte verdier er «over», «under» og «på».

3.2: Generelle anbefalinger

Hovedregler

  • Vegobjekt som ligger i, eller henger over, vegbanen, gis i utgangspunktet kjørefeltposisjon til det feltet som vegobjektet ligger i eller henger over.
  • Vegobjekt som ligger utenfor vegbanen gis i utgangspunktet sideposisjon.

Unntak:

  • Vegobjekt som gulstripe eller trafikkøy på en tofeltsvei gis sideposisjon M, MV eller MH.
  • Vegobjekt som ligger i vegbanen til en tilstøtende veg, men som skal kobles til hovedvegen. Her brukes sideposisjon HT eller VT.

Vegoppmerking avgrenser kjørebanen. På en vanlig tofeltsvei gis vegoppmerking sideposisjon selv om den ligger i selve vegbanen. På veger med flere enn to felt gis den ytterste vegoppmerkingen i vegbanen sideposisjon. Med ytterst menes at vegoppmerkingen ikke har et nytt felt på utsiden. Vegoppmerkingen som ikke er ytterst i vegbanen, gis kjørefeltposisjon til det feltet som er på utsiden av vegoppmerkingen.

For anbefalinger til hvert enkelt vegobjekt henvises det til produktspesifikasjonene.
Gå til produktspesifikasjoner for objekttypene i NVDB.

Les videre

Gå til neste side: 4 – Kobling av vegobjekter til gang- og sykkelveg

Sist oppdatert: